ï»ż

 

Norges politiske system
Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen pĂ„ Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814; underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik (kronprins av Danmark) valgt til konge. Etter en kortvarig krig med Sverige ble Norge tvunget inn i personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for Ă„ muliggjĂžre unionen 4. november 1814. Disse endringene ble omstĂžtt ved opplĂžsningen av unionen 7. juni 1905 – begynnelsen pĂ„ det moderne Norges uavhengighet.

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklÊring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og pÄfÞlgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner pÄ den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da sÊrlig Montesquieus lÊre om maktfordeling. Grunnloven er den hÞyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, mÄ vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utÞvende makt (regjeringen) og den dÞmmende makt (domstolene).

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

rediger Grunnlovsendringer

Den 20. februar 2007 gjennomfÞrte Stortinget omfattende grunnlovsendinger. Parlamentarismen, som siden 1884 har vÊrt en uskreven sedvanerettsregel, ble nÄ innskrevet i Grunnloven. Videre oppheves inndelingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker, denne endringen trer i kraft 1. oktober 2009. Lovene skal i fremtiden vedtas av Stortinget i plenum. I tillegg forandres riksrettsordningen slik at Riksrettens sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.

rediger SprÄket i Grunnloven

PÄ grunn av at Grunnloven er et viktig symbol og for Ä holde teksten konsis blir endringer i Grunnloven skrevet i et sprÄk som ligger tett opptil sprÄket fra 1814. PÄ denne tiden var dansk det sprÄket som ble brukt skriftlig i Norge. I 1903 gjennomgikk Grunnloven en mindre lingvistisk endring av enkelte ord hvor rettskrivingen hadde endret seg siden 1814.

Alle nyere endringer har forsÞkt Ä ligge sÄ tett opptil sprÄket fra 1903 som mulig, men dette har fÞrt til enkelte merkelige ordvalg. Ordet «miljÞ» er gitt den gammeldagse skrivemÄten «milieu», men den moderne konteksten som dette ordet er brukt i dag var ukjent i 1903. Videre er samer i teksten «den samiske Folkegruppe», selv om ordet «samisk» ikke ble vanlig fÞr pÄ 1970-tallet. I 1814 eller 1903 ville ordet lappisk blitt brukt, men det anses i dag som et belastende ord.

Norge er sannsynligvis det eneste landet som har en grunnlov som er skrevet pÄ et fremmed sprÄk. Det er hvert fall det eneste landet som vedtar endringer i lover i et sprÄk som i dag er dÞdt, med unntak av Vatikanet, som bruker latin. Dersom Grunnlovens bokstav legges til grunn ville ikke det offisielle navnet pÄ Norge vÊre Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg, men det danske Kongeriget Norge.


rediger Eksterne lenker

Wikisource Wikikilden: Constitution for Kongeriget Norge – originaltekst
politikkstubb
Denne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved Ă„ utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.